Puss puss så får du en suss...

Tannbehandling av hest har endret seg ekstremt mye de siste tiårene. Fra at hovslageren dro over tennene med hovraspen sin, til at veterinærer i dag tar etterutdanning innenfor tannbehandling av hest, og bruker mye av det samme utstyret som tannlegen du og jeg besøker bruker. Derfor har jeg valgt å skrive en liten tekst for å gi dere innblikk i hvordan jeg velger å utføre en munnhuleundersøkelse, og ikke minst hvorfor.



Det første jeg gjør når jeg skal sjekke en ny hest, uansett om det er tannsjekk, halthetsundersøkelse eller kiropraktikkbehandling, er å lage meg et inntrykk av hest og eier sammen som et team. Hvor gammel er hesten? Hva brukes den til og hva ønsker eier ut av hesten sin? Hvor lenge har eier hatt hesten? Har den hatt noen tidligere skader/sykdommer, og ikke minst: Hvorfor ønsker du som eier å ha meg som veterinær på besøk til din hest akkurat i dag?! Er det en rutinekontroll eller er det fordi du ønsker å utrede et problem?


Før jeg sederer hesten kjenner jeg på hestens kjeve og tyggemuskulatur. Dette er for å undersøke om hesten har noen hevelser, ømhet eller muskelspenninger i området. Slike funn kan for eksempel komme ved ulike tannproblemer eller andre problemer lenger bak i kroppen som rytter vil kunne kjenne i hånden under ridning.


Jeg sederer ALLTID hesten ved en munnhuleundersøkelse. Det er mange eiere som er vant til at hesten tidligere har blitt raspet uten sedering. Min mening er at hesten må sederes for å kunne utføre en grundig nok undersøkelse. Korrigeringsarbeidet jeg utfører er dessuten detaljarbeid og krever total arbeidsro.


Etter jeg har sedert hesten spyler jeg munnhulen nøye og setter på en god lampe slik at jeg kan se godt inne i munnen. Deretter går jeg gjennom de myke delene i munnen; tunge og slimhinner. Er det noen skader på disse som følge av for eksempel bitt, en fastklemt pinne eller spisse tannhaker?


Denne hesten sluttet helt plutselig å spise! Da jeg åpnet munnen på hesten satt det en stor pinne på tvers, kilt fast mellom tennene. Som dere kan se hadde pinnen sittet der en stund og laget en stor grop i tungen. Likevel viste ikke hesten symptomer før den plutselig sluttet å spise. Hester vil ofte ikke vise oss at de har smerter, helt enkelt fordi de er byttedyr og et skadet byttedyr er et lettere bytte!

Så kommer turen til tennene. For å undersøke disse bruker jeg både speil, kamera og diverse tannlegeutstyr. Jeg sjekker tennene for frakturer, kariesangrep, defekter og infeksjoner. Dessuten sjekker jeg hvordan hestens tyggefunksjon fungerer. Tenner som står høyere opp enn resten av tannrekka eller haker på de fremste eller bakerste tennene vil kunne gjøre hestens tyggefunksjon dårligere. Dette kan igjen føre til vasse tannkanter som feks gir sår i slimhinnen. Det er disse vasse kantene vi tidligere raspet bort, uten å lete etter grunnen til hvorfor de oppsto! Nå vet vi derimot at vi må gå til roten av problemet.


Ved hjelp av kameraet mitt kan dessuten eieren være med på undesøkelsen tann for tann. Jeg forklarer hva jeg finner, hva dette betyr for hesten og hva jeg eventuelt anbefaler av behandling. Bildene under er tatt med dette kameraet. Slike bilder og filmer spares, og kan sendes til klinikk om jeg trenger en annen veterinærs mening eller ønsker å henvise til en tannklinikk for videre behandling.


Etter jeg har undersøkt hesten vil videre forløp avhenge helt av hva jeg finner. Det kan være korrigering av haker og tanntopper som låser hestens tyggefunksjon, opprensing av fôrinnpakninger eller trekking av tenner som lager trøbbel i munnen. Ved behov for røntgen, mer avansert trekking av kinntenner eller behov for feks rotfylling henvises hesten videre til klinikk.


Ulvetenner mener jeg at skal trekkes da de så å si alltid vil ligge i veien for bittet. Jo tidligere jo bedre, da de ofte er enklere å få ut når hesten er ung. Gjerne før hesten har begynt å tilvennes bitt slik at de slipper å kjenne ubehaget av bittet mot ulvetennene.


Etter endt tannbehandling lakkes tennene med fluorlakk. Deretter snakker jeg gjerne litt med eieren om hva slags hodelag og bitt de bruker, og kommer med tips om tilpasning av bitt om de ønsker dette. Det finnes en hel jungel av bitt der ute, og selv om jeg kan komme med noen små enkle tommelfingerregler er det alltid viktigst å velge et bitt som du synes hesten din fungerer på og trives med.


Har du spørsmål om tannbehandling av hest er det bare å ta kontakt :)









329 visninger

© 2018 - Equina AS - Christine Siljedal - mobil: 413 21 421 - mail: christine@equina.no